15 uker

Da var 15 uker passert - og jeg er nå inni i min 16 uke.
På mandag var jeg og hørte hjertelyden til det lille nurket vårt.
Det var en fantastisk følelse, h*n dundret avgårde i en voldsom fart.

Jeg fikk også time til ultralyd, det blir den 26.september..
Det føles veldig lenge til, men jeg vet det kommer til gå fort.



Former er fortsatt veldig bra - er mye trøtt enda, og kan gjerne sove 10-11 timer om natta..
Jeg begynner å kjenne det i korsryggen etter en hel dag med gåing og ståing - men den ryggen min er ikke helt samarbeidsvillig i utgangspunktet. Så hvis det ikke blir verre enn dette, så skal jeg absolutt ikke klage.. Så bank i bordet for det!

Legg gjerne igjen en hilsen med din blogg, så tar jeg en titt! :)

Uke 13+3

En hektisk uke ligger bak meg, men jeg kan forsikre dere om at alt fortsatt går bra!
Formen er fortsatt på topp, er uggen om morgenen, og det frister ikke veldig med frokost - men jeg får da i meg noe fordet om.

Det jeg derimot merker er at jeg er veldig vár på lukter og smaker. Jeg elsker til vanlig pizza med masse ost, men tror du jommen meg ikke at jeg må skrape vekk all osten (til snekkermannens store glede)...
Ikke engang deilig hvitløksdressing får jeg puttet i fjeset engang... hmmm... Rare greier altså...

Her kommer bilder, tatt i dag, søndag 14.august, 13 uker og 3 dager på vei.

Også er jeg veldig sjessen på middag. Hvis jeg en dag sjesser på hjemmelaget potetstappe med kjøttbollder i fløtesaus, så er det helt utenkelig å skulle ha noe annet. Dette er dagens ekspempel nemlig...

Dagen før 12 uker.

Idag er dagen før jeg er 12 uker på vei. Og jeg må innrømme at denne dagen har jeg ventet på og gledet meg til. Alle som har vært gravide kjenner vel på følelsen av å skulle være så uheldig å miste, og risikioen er jo som kjent størst de 12 første ukene.
I morgen og i dagene fremover kommer nok skuldrene til å senke seg noen hakk, men rolig det blir jeg nok ikke før jeg sitter med det lille nurket vårt i armene våre en gang i februar.

Vi valgte å fortelle nyheten vår til familie og venner allerede i uke7+3, men har også sagt at "vi vet det er tidlig og at ting kan skje. Vi får håpe og be for at det går bra". Og det gjør vi fortsatt!